Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å bygge boliger for misjonærer i Senegal, men etter å ha forsøkt å leie gode hus i et par år, måtte vi innse at det lureste nok allikevel ville være å bygge.
Skrevet av: Therese Glendrange. Normisjons direktør i Mali/Senegal.
Så er det ikke så lett å bare bygge heller. Først må man jo ha en tomt, og det er ikke så raskt gjort. Men rett før jul hadde vi tomt på plass, og så kunne vi begynne å planlegge hvordan vi skulle bruke denne tomta. Det har vært mye korrespondanse med «byggmisjonærer» som har erfaring med å bygge både i Mali og på Elfenbenskysten. Og i slutten av februar var endelig tegningene på huset godkjent og misjonærene i Senegal, Kristian og Møyfrid, kunne sette i gang arbeidet.
Det har nok vært mye nye utfordringer og ting å ta stilling til, for både Kristian og Møyfrid. Men nå når jeg var på besøk for å se resultatet så lang, ble jeg mektig imponert. Vi har fått en fin tomt, med plass til både et bittelite gjestehus og et hovedhus. På tomta finnes allerede et stort mangotre, som er godt både for frukten og for skyggen den gir (særlig på denne tiden av året). Her tror jeg en ny misjonærfamilie kan komme til å trives. Huska er allerede hengt opp i treet og venter bare på flere barn å leke med.
Det gjenstår en del på huset ennå, og så skal vi jo ha møbler! Det er et kapittel for seg selv. Alle møbler må bestilles hos det lokale snekkeren. Det er ikke sikkert at det du hadde i hodet da du bestilte er det som blir levert når snekkeren er ferdig. Det eneste som er sikkert er at Einar og Ingrid Amlie når de kommer til høsten skal få to godstoler. De er allerede kjøpt på IKEA og tatt med som flybagasje til Senegal.
Her er lenke til Grendrangepostens marsutgave Glendrangeposten mars 2017