Normisjon i Mali ramlet brått og brutalt inn i det nye året. Første arbeidsdag begynte med at strømmen ikke virket, internett var nede, fire biler trengte reparasjoner og på kjøkkenet så det ut som om en vulkanholdt på å presse seg opp gjennom flisene på gulvet.
Skrevet av:
Therese Glendrange
Januar 2019.
Med alle de ekstra utgifter som kom, begynte vi å få litt lite penger, så jeg reiste på byen for å ta ut kontanter. Det tok meg over en times kjøring og flere forsøk i seks ulike minibanker før jeg hadde klart å samle sammen noen tusenkroner. Da vurdere jeg å gå i hi og stå opp et annet år. Heldigvis hadde hushjelpen min laget middag da jeg kom hjem. Rester av pinnekjøtt med komper og gresskar som stand in for kålrabi. Da er ikke livet så ille likevel.
Som min kloke, vakre misjonærkollega Bergfrid Almelid sa en gang:
– Det gjelder å spille med de kortene vi har fått utdelt. Det gjelder å velge å glede oss over og å leve det livet vi vil leve, med de forutsetningene eller begrensingene vi har uten å drømme om noe «hvis bare …».
Det syntes jeg var så flott sagt at jeg bestemte meg for å skrive det ned.
Videre i nyttårsutgaven av Glendrangeposten kan du lese om julefeiring, nyttårsfeiring med reprise på juleprogrammet og mye å glede seg over i 2018. Se mer om dette: Glendrangeposten jan. 2019
Bildet over: Therese Glendrange sammen med en kassonké-venninne på julefeiring i kirken.