Kirken har igjen vært på vandring til mange landsbyer. I hver landsby går de kristne sammen en dag om å koke mat og lage bål. Så strømmer kirken til med sang og instrumenter og mye dans.
Skrevet av:
Kristin og Erik Bøhler.
Aldri ser jeg så glade ansikter som i dansen rundt bålet der vi synger julesanger til det ikke er mer stemme igjen. Det er ikke sanger i moll, men jubelsanger om Han som kom. Hver kveld er det en andakt som denne julen er blitt holdt av de unge jentene i menigheten, og de har ikke stått tilbake for noen! Her har de gått i dybden og satt spor etter seg.
Også til sykehuset kom de med julesanger. På barneavdelingen ble en bestefar tatt av gleden, både over at barnebarnet ble bra og julesangen, og slo seg løs i en gledesdans sammen med oss (se på Face book). Vanligvis feirer vi i kirken 1. juledag. I år var det ikke plass, for kirken bygger ut slik at noen alvorlig funksjonshemmede skal kunne bo der. Derfor feiret vi i år på en topp like ved. Og sangen Go, Tell it on the Mountain, klang videre i hodet mitt hele dagen
Julegave til barneavdelingen
Ved hjelp av mange av dere har vi kunnet gi barn under 12 kg gratis behandling her lenge. De betaler kun for medisiner. Men antall barn har økt langt over hva vi hadde drømt om! Selv i dag med 28 senger på barneavdelingen, kan det være fullt. Det betyr at dette har blitt en kostbar tjeneste for sykehuset, så støtten strekker ikke lenger til.
Vi er glade for at Normisjon vil følge sykehuset videre med støtte til: barn, fødsler og pasientstøtte til de fattigste.
Dette er tiltak som gjør sykehuset så verdifullt for befolkningen i de fem fylkene i fjellene her.
Vil du lese mer om livet i Okhaldhunga? Se Okhaldhunga Times Januar 2019