Vi har vært på konferanse igjen. Denne gangen var tittelen «Lærings-konferanse for trosbaserte helseinstitusjoner». Tung tittel, men fin konferanse. Vi diskuterte spørsmål som: Hva er vår rolle som kristne sykehus? Dette at vi bygger på et tros-grunnlag, hva skal det bety for virksomheten vår?
Skrevet av:
Kristin og Erik Bøhler
En målsetting vi stadig kom tilbake til var «to notice the un-noticed», altså «å se de usynlige». Noen mennesker er nærmest usynlige. Ofte blir ikke deres problemer fanget opp av samfunnets helse-/ eller sosial-arbeid, fordi de ikke passer inn i skjemaene, eller fordi de er vanskelige å få øye på. De mentalt syke, eller funksjonshemmede, eller jordløse, eller de helt uten egen familie, eller kanskje de som bokstavelig talt er minst, de nyfødte og uregistrerte, eller …. Hvis det skal ha noen mening å kalle sykehus eller andre institusjoner, for «kristne», så må det være fordi de går i Jesu fotspor. Og de fotsporene går konsekvent til utgruppene, de som av ulike grunner faller utenfor.
Bildet over:
Kristin fortalte på konferansen om Okhaldhunga Sykehus sitt arbeid med de jordløse etter jordskjelvet. De falt utenfor det offentlige hjelpearbeidet, fordi de på mange måter er usynlige.
Mer å lese fra Okhaldhunga, se Okhaldhunga Times Desember 2017