Skrevet av

Håkon og Liv Simonsen.

Jeg sitter i en gul Mercedes. Ingenting å si på merket. Frontruta har store sprekker, sidevinduet kan ikke lukkes. Den ene lykta foran er knust … en helt vanlig taxi i hovedstaden. Rundt oss er det lastebiler, biler, motorsykler, syklister, håndkjerrer, esel – og hestekjerrer og vanlige fotgjengere i et eneste virvar. Fortauene er overfylte av selgere som tilbyr frukt og grønt fra sine provisoriske kasser og boder som gjerne stikker litt lenger ut enn fortauskanten. Taxi- sjåføren bruker hornet flittig og baner seg vei til markedet. Jeg vil prøve å finne noen nye sko …

Håkon farter rundt sammen med vakten fra gjestehuset. Forstår ikke at han våger å kjøre egen bil i alt kaoset. De leter etter vasker, doer, kraner, kryssfinerplater, og tusen små duppeditter av god kvalitet. Det kryr av skur, i alle størrelser og fasonger, som tilbyr jernvarer og andre varer. Etter mange dager med farting har han fått tak i det meste … litt her og litt der …

Vi har vært i hovedstaden to ganger på kort tid. Sigfred kom for å feire jul hos oss. Det var fantastisk koselig. Jeg synes det var godt gjort å ta den turen alene. Ikke nok med at han krysset Afrika fra øst til vest med Etiopien Airlines – i de tre ukene han var her, hadde vi sju reisedager. Deler av veien var reparert og asfaltert siden forrige gang Sigfred var i landet (for 12 år siden). Likevel ble det mye humping og dumping i 20 km/t. Vi var innom de to stedene han og Audun bodde da de var små, på andre siden av elva langt unna allfarvei, midt i hjertet av kasonke- land. Alle ville hilse på den lille gutten som var blitt så stor (høyere enn de fleste …). Sigfred hadde med seg et album som mange hadde glede av å se i. Nye bilder ble tatt sammen med gamle venner.

Hvis du vil lese januarbrevet fra Håkon og Liv i sin helhet, kan du gjøre det her: Januarbrev fra Håkon og Liv