I Okhaldhunga, som mange andre steder, er julen den tiden der kirken når ut til folket. I ti dager gikk kirkens ledere og ungdommer fra landsby til landsby der det fantes kristne. De kristne der gikk sammen om å lage masse mat, og invitere hele landsbyen.
Skrevet av:
Kristin og Erik Bøhler.
Kirkevennene kom, danset, sang og forkynte. Troende og ikke troende, barn, unge og gamle forente seg i dansen rundt bålet. Den kalde natten ble varm, og et lys skinner i mørket. I år var gleden i kirken stor over å kunne ha julesang i en ny landsby der det denne høsten har samlet seg en liten gruppe på ti nye troende.
Den store festdagen
Første juledag er den store festen i kirken. De samme ungdommene som har travet rundt i landsbyene, pyntet kirken siste natten, hjalp til med matlaging og ledet lovsangen. En blomst til ungdomsteamet vårt! Hvordan skaper de ledere? Her bidrar Ashis Rai, 8 år, fra barnas side. Han fikk mikrofonen, hilste fra søndagsskolen og fortalte hvorfor vi feirer jul. Det er 65 barn i søndagsskolen. Alle barna i området var der, ca.150 i alt.
Og hvor mange kom til julefesten?
Det er det ingen som vet, men det gikk med 75 kg ris, og med så mange barn må det ha vært mer enn 600 som spiste gris og ris. De fikk også med seg mer enn bare maten. Mens barna ble sendt ut for å spise, prekte presten til de voksne. Hva prekte han om? Jo om den første og den andre Adam, om gjenreisningen i Amos 9, Isais’ rotskudd og oss i livets tre som bringer forløsningen som ble gitt oss i julen, videre. Noen i Norge som slår dybde og vidde?
Da jeg så opp, satt sannelig fengselsdirektøren ved siden av meg, som vi inviterte da vi besøkte fangene med julesang! Hun var i kirken for første gang.
Flere nyheter fra Okhaldhunga? Se Okhaldhunga Times Januar 2018